Det er det jeg sier ...

... verden går til hælvete. Når man ser hva det er for slags folk som befinner seg blant 'morgendagens ledere', så blir man ikke akkurat mindre sikker på at det er den veien det går.

I dag er Ingeborg Gjærum, leder for Natur og Ungdom, gjest i Aftenpostens relativt intetsigende sommerspalte Sommergjesten. Identiske spørsmål stilles til en serie ikke veldig kjente personer. Hu hei.

Gjærum er jo, på tross av hva det følgende indikerer, en person med en viss politisk innflytelse. Og ikke usannsynlig kommer hun til å få mer av dette snarere enn mindre i fremtiden. Det er bare å håpe at hun blir litt smartere med årene også. For ærlig talt: det skulle ikke være lov å ha så liten innsikt i hvordan saker og ting fungerer når man faktisk er leder for en av landets viktigste miljøorganisasjoner. Vi får nesten håpe at det er Aftenposten som har klippet vekk alt det smarte hun sa.

Det er svarene på to av disse standardsspørsmålene som jeg reagerer på. Jeg blir oppgitt og faktisk nesten litt forbanna. Er det mulig å kjenne så lite til statsforvaltningen og forstå så lite av hvordan ting henger sammen, i denne personens stilling?? Eller tenker hun rett og slett bare ikke før hun svarer? (Hvis sistnevnte: sorry, det holder ikke.)

Først, etter en meget overflatisk skumlesning av intervjuet, la jeg merke til svaret hennes på følgende spørsmål: Hvis Norge ble republikk, hvem burde bli president?

Gjærum svarer:
Det viktigste ville jo vært at vi fikk en president som brukte makten sin på å sette grenser for norsk klimaforurensing [...].

Er det MULIG!!?

Hvis Norge fikk en president ville denne personen overhodet ikke ha noen makt til å gjøre noe som helst!! Han eller hun ville bli AKKURAT som kongen, bare dårligere forberedt og sannsynligvis med langt mer pinlige familieforbindelser. (Ja, faktisk.) Makta i Norge ligger i Stortinget, og Regjeringen styrer landet!! Å innbille seg at NOE SOM HELST kom til å forandre seg på den fronten med en eventuell innføring av republikk her i landet (gud forby!!) vitner om en ganske pinlig uvitenhet om norsk statsforvaltning. Den norske presidenten, hvis en slik skapning noensinne skulle oppstå, ville ikke ha 'makt' til å gjøre en dritt annet enn å innvie sykehusfløyer og åpne nye broprosjekter og lignende langdryge ting av rent symbolsk betydning.

Dette syntes jeg egentlig var ille nok. Men så leste jeg litt mer av intervjuet, og jaggu hadde ikke jenta prestert å klekke ut av seg noe enda dummere.

Aftenposten spør: Hvor høy må bensinprisen være for at du skal kjøre mindre bil?
Gjærum svarer: Nå har jo ikke jeg lappen, og jeg bor sentralt i Oslo, så jeg er jo velsignet uavhengig av bensinprisen.

Ja, for bussen, den kjører jo på luft og kjærlighet!!! >:-(

Jeg skal innrømme at det etter den ovenstående fadesen følger et litt mer intelligent utsagn om at vi må gjøre oss mindre sårbare for høy bensinpris ved å kjøre mindre bil og ved å bedre kollektivtilbudet. Dét er jo riktig. Men disse tingene henger jo sammen! og den første delen av svaret gir inntrykk av at hun ikke eier innsikt i den siden av saken. INGEN er 'uavhengig av bensinprisen'. Tvert imot bestemmer bensinprisen, eller rettere sagt oljeprisen, ALT i samfunnet vår. ALT er avhengig av den. Det kan være vanskelig å få øye på til tider, men det er sant allikevel.

Det er ikke oppmuntrende å se at lederen for en av landets mest innflytelsesrike miljøvernsorganisasjoner ikke ser ut til å være i stand til å se det.