... ligger som kjent på et tragisk dårlig nivå. Det er så man blir deprimert over å være norsk noen ganger. Når man ser, og hører, hva slags meninger folk her i landet faktisk går rundt og har ... hva folk innbiller seg ... og hva folk finner på å klage over her - i verdens rikeste land!! etc - da er det virkelig så man bare vil gå hjem og legge seg og dra dyna over hodet. Det er altså så mye dritt som skjuler seg i den norske folkesjela ... og det er så mange som har så unyanserte og uinformerte oppfatninger om ting. Jeg blir deppa. Når jeg leser slikt som dette:
De "røde" holder på ødelegge landet totalt på de fleste områder.
... da blir jeg ikke veldig optimistisk på nasjonens vegne, for å si det sånn.
Men noen har faktisk skjønt det:
De "røde" holder ikke på å ødelegge landet. Hvis noen holder på å ødelegge dette landet, som vel stadig havner i toppen av kåringer over hvilket land det objektivt sett er best å bo i, så må vel det være de som gjennom sin bruk av media stadig påvirker den norske befolkning i retning av mindre sosial omtanke og stadig økende egoisme.
Jeg kunne virkelig ikke vært mer enig.
Hva er det egentlig som feiler folk i dette landet? Hva er det som gjør at man liksom bare må lete med lys og lykte etter ting å være misfornøyde med og syte og klage over? I stedet for å ha fokus på 1) det som faktisk er bra og 2) hvordan vi kan gjøre det mindre bra bedre.
Jeg skjønner det virkelig ikke, og jeg synes det er trist.
Posts
17 hours ago
5 comments:
Sitatene er hentet fra en debatt på Dagbla' på nett. Det er en dumming og en intelligent person som har skrevet dem ... jeg vet naturlig nok ikke noe mer om forfatternes identitet. Artikkelen finner du her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/10/546429.html
Den er publisert i dag.
Jeg ville ikke linke til den i teksten, for da bare pinger de blogginnlegget og legger linken under artikkelen for all the world to see ... og det er jeg ikke interessert i denne gangen. Gidder ikke diskutere dette med folk på det nivået som majoriteten av db-debattantene ligger på. Sånn er det.
Tji, hi!
Først leser jeg dette: Hva er det som gjør at man liksom bare må lete med lys og lykte etter ting å være misfornøyde med og syte og klage over?
Og så: Jeg skjønner det virkelig ikke, og jeg synes det er trist.
Det virker som om damen fant noe hun var misfornøyd med, dermed kunne klage på? :-)
Og hvis jeg nå påpeker at dette i seg selv var trist, så blir dette en slags tredje grads selvreferanse? ;-)
Alle med mer enn tre fungerende hjerneceller synes at dette er triste tilstander. Hvis man ikke er misfornøyd med denne utviklingen, så har man et problem.
Jeg synes ærlig talt at det er en vesensforskjell mellom å på den ene siden påpeke det deprimerende lave nivået på den offentlige debatten her i landet, og å på den andre siden velte seg i ønsket om å være misfornøyd.
Et eksempel: det følgende ble fremlagt i en debatt for noen måneder siden, som en helt alvorlig ment forklaring på hvorfor 'folk har dårlig råd':
- Kristin Halvorsen
- SV
- AP
- Jens Stoltenberg
- Regjeringen
- Staten
Det skulle ikke vært lov å være så jævlig dum og fortsatt ha stemmerett. Jeg blir dårlig når jeg leser sånne ting. Jeg ønsker ikke å tilhøre samme nasjon som slike personer.
Personlig ønsker jeg helst å fokusere på det positive, og ikke grave meg ned i hva det måtte være som ikke er helt perfekt, eller til og med galt, i livet mitt ... men slik er det åpenbart ikke alle som tenker. Mange ønsker heller å bruke tiden og energien sin på å syte & klage over at vi ikke har autobahnkvalitet på veiene våre og at 'staten' ikke forhindrer at folk dør i trafikken og hva i svarte det nå er alt sammen som folk tyter om.
Slutt å kjøre for fort i fylla så er det problemet løst ... og det finnes like enkle løsninger på de aller fleste av de andre lissomproblemene 'folk flest' klager over. Men det er klart, de innebærer at man tar personlig ansvar, så det går jo ikke! For 'staten' skal jo ordne opp i alle problemene våre, det må vi da kunne kreve i verdens rikeste land ... bortsett fra når vi føler mer for å syte over 'formynderstaten' som styrer alt for oss, åh, det er så synd på oss nordmenn. Maten er så dyr, buhu. Men allikevel kaster vi mat for hundrevis av millioner av kroner hvert år. Da er vi jo pokker meg idioter.
Maten er ikke dyr heller, forresten, men vi skjønner ikke det engang.
Det at den offentlige debatten her i Norge er så elendig er faktisk et demokratisk problem. Jeg tror ikke at jeg personlig har nevneverdig mulighet til å gjøre noe med det. Men jeg har i hvert fall mulighet til å uttrykke min frustrasjon gjennom bloggen her. Bedre enn ingenting?
Helt klart bedre enn ingenting. Vi andre sitter og banner for oss selv hjemme i stua. Egentlig burde vi vel vært ute og drevet aktiv politikk for å motvirke dumskapen, da...
Vi burde det, men ... tiltak ...
Det er jo synd å si det, men jeg tror at det ville være for mye jobb/slit, for for lite resultat. Jeg vet ikke om denne utviklingen egentlig kan snus - i hvert fall ikke uten at det skjer noe drastisk. Jeg er for misantropisk til å anstrenge meg så mye for mine medmennesker når jeg har såpass liten tro på at det kan føre til noe.
Trist, men leit. :-(
RHJ: kommentaren over var altså ikke ment som noe angrep på deg personlig, selv om det kanskje kunne virke litt sånn. :-) Jeg blir bare så provvosert. I den grad at jeg ikke alltid har ork til å ha en spøkefull tone om disse tingene. Dessverre, kanskje, men sånn er nå det.
Post a Comment